Digital dannelse

Ett av de begrepene innen bruk av ikt jeg mener er spesielt viktig å ha forståelse for er "digital dannelse". Begrepet gir uttrykk for "en helhetlig forståelse av hvordan barn og unge lærer, hvordan de utvikler sin identitet." (Erstad 2005:145). Grunnen til at jeg mener dette begrepet er spesielt viktig, er at det kan hjelpe lærere (som gjerne er en generasjon eldre enn sine elever) til å forstå hvordan deres elever forholder seg til digitale hjelpemidler.
Mange undersøkelser har vist at elever og lærere har veldig forskjellig bruksmønster når det gjelder digitale hjelpemidler. For læreren er datamaskinen først og femst et redskap som benyttes til tekstbehandling, søk på internett og til en viss grad e-mail korrespondanse. Elevene bruker datamaskinen til å laste ned musikk og filmer, lage hjemmesider, redigere videofilmer, chatte, sende epost og spille dataspill. (Erstad 2005) I deres livsverden er datamaskinen noe langt mer enn et hjelpemiddel til skolearbeidet. Det er rett og slett en del av deres hverdag.
Denne forskjellen medfører at elevenes bruk av digitale hjelpemidler i skolesammenheng ofte blir begrenset og kanksje noe kunstig, sammenlignet med den varierte bruken de presterer hjemme. Jeg tror det vil være en god utvikling både for elevene og deres læring dersom skolebruken ble mer variert (eller med andre ord, at lærere tilegner seg større digital kompetanse).
Dette innlegget er selvsagt preget av en generalisering både av lærere og elever, og jeg mener absolutt ikke at dette er en situasjon uten nyanser. Jeg er fullt klar over at det finnes elever med lavere, og lærere med høyere digital kompetanse enn jeg skisserer her. Jeg tror imidlertid bildet jeg skisserer er betegnende dersom man tar i betraktning hele det norske skoleverket.


